Under overflaten

Vi vokser opp i et samfunn hvor man helst skal falle inn i A4-sjangeren. Bryter man disse normene blir man sett på som annerledes eller spesiell, og kanskje ikke godtatt på den samme måten som alle andre. Så det å være seg selv er altså ikke alltid like lett. For hvordan skal man finne seg selv og sin egen identitet, når man helst skal være som alle andre?

”Under overflaten” er en portrettserie som viser sterke identiteter, og folk som tør å utfordre normene og være seg selv. For når alt kommer til alt; Hvem er jeg? Hvem er du? Hvem er vi?

Ahmed (29)

Å ha friheten til å velge selv i hvilken retning veien min skal være. Under regi av mine egne valg og ideer. Kroppen min er det dyreste jeg har, den er mitt lerret. Jeg respekterer den med god kost, pynt og kreativitet.

Alexander (19)

For meg, har det vært viktig å kle seg maskulint etter at jeg kom ut som trans, for å føle at jeg passer mer inn i de boksene samfunnet har laget.

Christer (26)

Hva identitet er, er veldig godt forklart i selve ordet identitet. Det handler om hvem en er og hvordan en ser på seg selv. Hvordan du uttrykker din identitet, hvor du kommer fra og hva du tror på. Det er slik jeg ser på identitet og hvordan min identitet er. Det er jeg som vet best selv. Selvsagt har jeg flere tanker og meninger om dette, men da blir det så utrolig mye å fortelle og si. Jeg identifiserer meg som ikke-binær transperson, er panfil, polyamorøs og demiseksuell.

Fatimah (25)

Min identitet har kommet til i sammensmelting mellom min arabiske bakgrunn og meg de siste 16 årene i Norge. Etter å ha skrevet og designet en masteroppgave om tilhørighet som tematikk, fikk meg til å ta steget for sammensmelting av min arabiske og norske side. Oppdagelsen av å tilhøre ”The Third Culture Kids” fikk meg til å navigere min tilhørighet gjennom mennesker i stedet for geografiske steder. Jeg finner tilhørighet hos folk som er mest lik meg. Dette gjør også at man tørr å utforske og utfordre flere satte regler i begge kulturer.

Helle (21)

Slik jeg kler meg er en måte for meg å føle meg komfortabel på, å være meg selv. Jeg føler meg aldri tilpass i klær som er hovedsakelig en annen farge enn sort. Jeg ble nok svært påvirket av tegneserien «Nemi» da jeg var ung. Jeg leste Nemi hele tiden og syntes hun var den kuleste damen jeg noensinne hadde sett. Og derfor ville jeg være som henne. Med årene har stilen min bare vokst og blitt mer «ekstrem». Jeg begynte smått i 14-15 års alderen med vanlig sorte klær og sort eyeliner. Etter det turte jeg mer og mer. Det første som utviklet seg var garderoben min. Jeg fikk meg flere dramatiske og klassiske plagg. Etter hvert prøvde jeg meg på mer dramatisk sminke, og plutselig følte jeg meg som meg selv. Jeg blir alltid trukket mot ekstravagante og sære klær som er utenom det vanlige. Kanskje fordi de er som meg. Det er gjennom det ytre man viser hvordan man er på innsiden.

Henrik (23)

Det som er meg, er ikke klærne mine, sminken min eller håret mitt. Det er holdningen min når jeg bærer dem. Å kunne ta på seg hva du vil, og gi litt fingeren til alle dem som synes du er rar, er så sinnsykt viktig.

Juliette Aleksine (25)

Det som har gjort meg til meg har vært en lang prosess. For å si det enkelt; jeg har opplevd nok til å vite at man lever for én selv, og derfor er det viktig at man er komfortable med hvem man er. Det å vise andre mennesker hvem den sanne du er - det er det ikke mange som tørr å gjøre, men det er så viktig for din egen livsutvikling! Jeg er et unikt individ som gjør feil og er sårbar, men sterk. Jeg er glad i meg selv og de rundt meg. Jeg har brukt så langt tid på å prøve å være perfekt i alle andres øyne, enn mine egne. Men om en ikke er stolt av seg selv, hvem skal være stolt på dine vegne? Jeg liker hvem jeg er, på godt og vondt – og det er jeg stolt av å vise ovenfor andre.


Using Format